Å leve med en psoriasisartritt kan gi ulike utfordringer i hverdagen. Her har vi samlet litt råd og tips om som kan hjelpe deg å få et bedre liv til tross for sykdommen.

Tilrettelegging

Psoriasisartritt kan begrense både arbeidsevnen og evnen til daglige aktiviteter. Mange har derfor nytte av individuell veiledning fra fysioterapeut. Det er viktig å holde bevegeligheten i leddene ved like, og det er ikke farlig for leddene om du trener eller belaster noe. Kjenner du smerter, kan det derimot være et varsel om at du bør ta det litt roligere. 

De aller fleste med psoriasisartritt klarer å fungere i en jobbsituasjon hvis forholdene blir lagt til rette for det. Tilrettelegging er arbeidsgivers ansvar, og i samråd med ergoterapeut skal din arbeidsplass tilpasses best mulig din funksjonsevne.

Stønadsordninger

Hvis du har fått diagnosen psoriasisartritt, kan det hende at du har krav på en del økonomiske og praktiske stønadsordninger. Det er blant annet gratis å få behandling og trening hos en fysioterapeut, og stadig flere sykehus har egne Lærings- og mestringssentre (LMS). Kontakt ditt lokale NAV-kontor for informasjon om dette.

Les mer om dine rettigheter, hva og
hvordan du kan få refusjon her! 

Du kan også ringe FFOs rettighetstelefon tlf. 23 90 51 55 med spørsmål angående dine rettigheter som kronisk syk. 

Fysisk aktivitet er en viktig del av egenbehandlingen av psoriasisartritt. Vær så aktiv som mulig i hverdagen. Trening kan bidra til å begrense symptomer. Aktivitet og trening må ha en viss intensitet for å gi gode helseeffekter. Spør fysioterapeuten om råd når det gjelder aktivitet og trening.

I følge nasjonale råd fra Helsedirektoratet bør alle mennesker være regelmessig fysisk aktive. All fysisk aktivitet teller, også aktivitet av kort varighet og lett intensitet. For eksempel å reise seg opp for å bevege seg i noen minutter i rolig tempo vil gi en helsegevinst. 

Anbefalingene for fysisk aktivitet og forventet helseeffekt er også avhengige av utgangspunktet, både når det gjelder aktivitetsnivå og risikoprofil. Det innebærer at jo lavere aktivitetsnivå en person befinner seg på og jo dårligere risikoprofilen er, desto større kan effekten forventes å bli dersom aktivitetsnivået økes. 

Les mer om råd og tips for fysisk aktivitet, inkludert spesifikke økter her. 

Et næringsrikt kosthold kan føre til at du får mindre plager og dermed en bedre hverdag. Det er ikke sikkert du trenger å vende helt om på det kostholdet du har i dag, men kanskje du trenger å tilegne deg mer kunnskap om kosthold. 

Personer med revmatisk sykdom har blant annet økt risiko for å få hjerte- og karsykdom. Det kan derfor være gunstig for revmatikere å ha et kosthold som reduserer sjansen for at disse sykdommene opptrer.

Noen kan merke at symptomene deres forverres når de spiser visse matvarer, for eksempel matvarer med histamin. Enkelte matvarer kan trigge sykdommen, mens andre typer mat kan ha en positiv effekt.

Dette er svært individuelt, og det er viktig å ikke kutte ut matvarer hvis det ikke er nødvendig. Omega-3 kan ha en betennelsesdempende effekt og anses derfor som gunstig for de med revmatisme. 

Kostholdsrådene fra Helsedirektoratet baserer seg på mengder av internasjonal og nasjonal forskning. For mange kan kostholdsrådene virke overveldende. Fokuser på hva du bør spiser mer av, fremfor hva du bør redusere. Husk at det aldri står unngå, utelukk eller fjern i kostholdsrådene, det står reduser eller begrens. Det er også viktig å påpeke at selv små endringer kan gi stor helseeffekt.

Lise Grinaker har psoriasisartritt. I forbindelse med Verdens revmatikerdag 2017 ble det laget en film med henne der hun forteller hvordan det er å leve med psoriasisartritt.

Hilde Mellum fra Psoriasis- og eksemforbundet (PEF) snakker om livet med psoriasisartritt (fra jubileumsfilmene i forbindelse med PEFs 60-årsjubileum i 2022).