Valg av behandling avhenger av hvor aktiv sykdommen er hos den enkelte.

HS er en kronisk sykdom, som betyr at det ikke finnes en kurativ behandling. Heldigvis finnes det flere typer medisinsk behandling, som kan gi gode perioder med mindre plager eller perioder uten plager. Valg av behandling avhenger av hvordan sykdommen påvirker livet, i kombinasjon med den kliniske alvorlighetsgraden. 

Det frarådes å stikke hull på og tømme byller og abcesser. Selv om det vil gi en rask smertelindring, er sannsynligheten for at byllen eller abcessen kommer raskt tilbake mer enn 90 % (1).

HS kan være vanskelig å behandle og mange mennesker med HS opplever svekket livskvalitet i påvente av korrekt diagnostisering og gode behandlingstiltak. Mange opplever å stå i lange helsekøer, blant annet i påvente av time hos hudspesialist eller på venteliste til kirurgiske intervensjoner.

Vi i PEF jobber for at mennesker med HS skal få raskere og sikrere diagnostisering, samt et godt behandlingstilbud hvor helsekøene er kortere og behandlings-alternativene er individuelt tilpasset den HS-rammede.

Bilde: hentet fra iStock

Vi kan se på de ulike behandlingsalternativene som trappetrinn. De laveste trinnene gjelder for mildere sykdom, mens de høyere trinnene gjelder for dem med alvorlig sykdom. Mild hidradenitis suppurativa behandles hovedsakelig med lokalbehandling eller med kirurgiske tiltak, mens utbredt sykdom ofte vil kreve systemisk behandling eller kombinasjonsbehandling (1). 

Trinn 1: lokalbehandling

Topikal klindamycin, er et antibiotikum i liniment eller krem, som brukes lokalt på plagene i huden. Ofte vil legen anbefale topikal klindamycin før det forsøkes en annen type antibiotika. Norsk Hudlegeforening advarer mot langvarig bruk av lokal antibiotika grunnet risiko for antibiotikaresistens (1). 

Topikal antibiotika kan kombineres med biologisk eller systemisk behandling (1, 2).

Trinn 2: antibiotika og kirurgi

Dersom ikke topikal klindamycin reduserer plagene, kan legen velge å foreskrive en type antibiotika som heter tetracykliner (1). Tetracykliner er en type antibiotikum som tas som tabletter og som har betennelsesdempende effekt i tillegg til den antibakterielle effekten. Det finnes ulike preparater i tetracyklingruppen, for eksempel lymecyklin og dokxycyklin. 

Ved uttalte plager og høy grad av arrdannelse er det ofte behov for å behandle sykdommen kirurgisk. Eksempler på kirurgiske inngrep kan være “deroofing” der kirurgen fjerner taket på byllen slik at det åpner seg og gror innenfra. Et annet eksempel er kirurgi med CO2-laser. I følge Hudlegeforeningen sine guidelines er CO2-laser er en type kirurgisk laser som kan brukes ved alle stadier av HS (1). Laserstrålen brukes til å skjære bort og/ eller evaporere vevet som så etterlates til sekundær tilheling. Sekundær tilheling vil si at såret ikke lukkes, men gror gradvis sammen av seg selv innenfra. Kirurgiske prosedyrer kan gi flere komplikasjoner som blødning, infeksjon, nerveskade og strikturdannelse (innsnevring).

Trinn 3: biologisk behandling

I trinn 3 er det behov for å vurdere om biologisk behandling kan være hensiktsmessig for å få kontroll på sykdommen (1). Per i dag er det adalimumab som er det anbefalte biologiske legemiddelet ved moderat til alvorlig HS hos voksne mennesker som ikke har hatt behandlingseffekt av lokal antibiotika eller tetracyklintabletter. Når legen vurderer om du kan starte opp biologisk behandling må legen forsikre seg om at det ikke foreligge “kontraindikasjoner”. En kontraindikasjon er et eller flere forhold som taler imot oppstart av ny behandling. Det kan gjelde andre sykdommer, lidelser eller andre livsviktige medikamenter som ikke kan tas sammen med den nye behandlingen.

Adalimumab settes som injeksjonsbehandling. Du kan få opplæring til å sette injeksjonene selv. Noen ønsker at helsepersonell skal sette injeksjonene for dem.

Her finner du en oversikt over over virkestoff og legemidler som brukes i systemisk behandling av HS

Litteraturliste: 

1. Danielsen, K., Tzellos, T., Antonsen, O. H., & Pritzier, E. C. (2019). Veileder for behandling av hidradenitis suppurativa i Norge. Norsk forening for dermatologi og venerologi. 

2. Ingram JR. (2023). Hidradenitis suppurativa: Pathogenesis, clinical features, and diagnosis. UpToDate