Atopisk eksem er en kronisk hudsykdom med et svært varierende sykdomsforløp. Hud-sykdommen kjennetegnes med tørr hud, utslett og intens kløe. Symptomene debuterer ofte i tidlig barnealder, men kan også komme senere i livet. 

Atopisk eksem er en hudsykdom som kjennetegnes ved tørr hud, kløe og utslett på aldersspesifikke steder på kroppen. 

Atopisk eksem er en kronisk hudsykdom som betyr det at du ikke kan bli kurert av sykdommen. Heldigvis finnes det flere typer medisinsk behandling som kan hjelpe deg, og mange kan ha gode perioder med mindre plager. Noen kan ha perioder uten plager.

Ordet «atopi» brukes gjerne om overfølsomhet. Eksempler på atopiske sykdommer er atopisk eksem, høysnue (allergisk rhinitt), astma og matvareallergi. 

Atopisk eksem er ikke smittsomt!

“Visste du at ordet ‘eksem’ kommer fra det greske ordet ‘ekzema’ som er avledet av ‘ekzein’ som betyr ‘å koke’?»

Bilde: Atopisk eksem hvor det er små nupper / væskende blemmer (hentet fra iStock)

Atopisk eksem kjennetegnes ved tørr hud, utslett og intens kløe. Utslettet er fortykket, rødmende og flassende. Noen ganger oppstår det væskende blemmer / små nupper. Utslettet kan være til stede hele tiden, eller det kan komme og gå.

Alvorlighetsgraden varierer fra person til person. Enkelte har bare små områder med lett kløe, mens andre kan ha store hudområder med intens kløe og hissig utslett.

De tørre områdene og eksemet får en annen farge enn huden ellers, og kan se forskjellig ut ved ulike hudtyper. På lys hud kan området med eksem se rødt eller rosa ut. På mørkere hud synes ikke rødheten på samme måte som ved lys hud. Områder med eksem ser ofte mørkere ut enn huden ellers på kroppen, og områdene har gjerne en lilla eller gråaktig nyanse. 

Lokalisasjon
Det er typisk for atopisk eksem at utslettet er mest uttalt til forskjellige steder på kroppen i ulike aldersgrupper, men det kan oppstå andre steder på kroppen:

• Hos spebarn og barn under 2 år er det typisk å ha eksem i ansikt og strekksiden av armer og ben (f.eks. albuer eller knær). Eksemet på kinenne er ofte nuppete med små blærer på. Ofte er det fravær av eksem i bleieområdet. 
• Hos barn (2-12 år) kan eksemet se tørrere ut. I denne aldersgruppen er det oftere eksem i bøyesiden av knær og albue.
• I ungdoms- og voksenalder er eksemet mest uttalt på hals, ansikt og hender. Hos voksne er eksemet gjerne mer fortykket etter gjentakende kloring på samme sted. Eksemet er ofte tilstede i bøyefurer.

Det er mindre vanlig at atopisk eksem oppstår i armhuler, på setet eller genitalt.

Bilder t.h: atopisk eksem på spebarn, barn og voksen (hentet fra iStock)

Studier viser at rundt en av fire småbarn (3) og en av ti 18-åringer (4) i Skandinavia har atopisk eksem. Nyere studier tyder derimot på at forekomsten er like høy hos voksne som hos barn (1). 

Rundt 70 % får eksem før de fyller tre år, men for omtrent 30 % av disse reduseres eksemet før skolealder (2).

Årsaken til atopisk eksem er sammensatt og fortsatt ikke fullstendig kartlagt, men vi vet at både genetiske og miljø-messige faktorer spiller inn. Mekanismene bak atopisk eksem kan være vanskelig å forstå. 

Ved atopisk eksem er hudbarrieren (som skal beskytte huden mot omgivelsene) svekket, som gjør huden mindre beskyttet mot omgivelsene. Atopisk hud påvirkes lettere av omgivelsene og slipper ut mer fuktighet enn frisk hud, og er derfor tørrere. 

I tillegg til en svekket hudbarriere er det en endring i hudens immunsforsvar slik at det oppstår rødmende og kløende utslett. Her spillter T-celler en viktig rolle (1). Disse cellene identifiserer hvilke stoffer som er fremmede og som må bekjempes av immunforsvaret. Ved atopisk eksem er samspillet mellom T-cellene og immunforsvaret ute av balanse. Dermed aktiveres forsvaret i tide og utide, selv om det ikke er en reell fare på ferde i kroppen.

Eksem og tørr hud klør og mange klorer opp huden, som ytterlige svekker hudbarrieren. Kløe fører til kloring som igjen fører til kløe. Vi kaller dette gjerne for “klø-klore-sirkelen”. På denne måten forsterkes eksemet og mange kommer inn i et uheldig mønster, hvor eksemet blir kronisk og risikoen for lokal infeksjon i huden øker. 

Studier viser til at mennesker med atopisk eksem har mer bakterier på huden enn mennesker som ikke har atopisk eksem. Særlig gjelder dette bakterien gule stafylokokker. En svekket hudbarriere fører til økt risiko for at bakterier og andre irriterende stoffer trenger ned i huden og aktiverer det lokale immunforsvaret, slik at huden blir rød og betent.

Forskere har også sett at mennesker med atopisk eksem kan ha en mutasjon i et gen som styrer produksjonen av det fuktighetsbevarende proteinet filaggrin i huden (1).

 
Bilde: lichenisering (hudfortykking) av eksem på ulik hudtype (hentet fra iStock).

Diagnosen stilles av en lege, vanligvis fastlege, barnelege eller hudlege. Legen vil undersøke huden og utslettet ditt nøye, samt stille spørsmål rundt din sykehistorie. Dersom legen er i tvil om diagnosen, kan det være behov for flere undersøkelser, og i noen få tilfeller kan det være aktuelt å ta en liten hudprøve (biopsi). En biopsi er et lite kirurgisk inngrep i huden som utføres i lokalbedøvelse.

Screeningverktøy

Det finnes flere screeningverktøy som er nyttig både for pasient og lege å ha kjennskap til. Nedenfor har vi funnet digitale ressurser som gjør at du kan teste ut noen av verktøyene. Husk at du ikke må oppgi sensitiv informasjon når du fyller ut skjemaene som fullt navn eller adresse.

SCORAD står for “scoring atopic dermatitis” og er et verktøy hudlegen bruker for å fastsette utbredelsen og alvorligheten til eksemet ditt. Nysgjerrig på hvordan SCORAD regnes ut? Prøv SCORAD-kalkulatoren her. 

EASI står for “eczema area and severity index” og er et annet verktøy hudlegen bruker for å fastsette utbredelsen og alvorligheten til eksemet ditt. Nysgjerrig på hvordan EASI regnes ut? Prøv EASI-kalkulatoren her. 

POEM (patient oriented eczema measure) og DLQI (dermatology life quality index) er begge et spørreskjema du kan fylle ut slik at legen din kan få kunnskap om hvordan hudsykdommen påvirker deg og livet ditt. POEM er laget spesielt for mennesker med eksem, mens DLQI er et mer generelt screeningverktøy for å måle livskvalitet ved kronisk hudsykdom.

Nysgjerrig på hvordan POEM regnes ut? Prøv POEM-skjemaet her og prøv DLQI-skjemaet her

I fremtiden vil samhandling mellom pasient og helsepersonell bli et ytterligere fokus i helsetjenesten. Kunnskap om screeningverktøy og tilgjengelighet som app på nettbrett eller mobil, vil bli en integrert del i oppfølgingen. Blant annet kan pasienten rapportere inn sine plager eller sin bedring i forkant av kontrolltimer. I noen land er dette allerede en inkludert del av den polikliniske oppfølgingen.

Litteraturliste: 

1. Howe, W. (2024). Atopic Dermatitis (eczema): pathogenesis, clinical manifestations, and diagnosis. [UpToDate]. Hentet 20.02.2024

2. Teresa Løvold Berents, Marit Saunes, Thomas Schopf, Hilde Kristin Vindenes (2018). Klinisk oversikt. Atopisk eksem. Hentet 25/1/24

3. Skjerven H.O., et al. (2022). Early food intervention and skin emollients to prevent food allergy in young children (PreventADALL): a factorial, multicentre, cluster-randomised trial. Hentet 20.02.2024.

4. Martin, S. (2017). The role of Staphylococcus aureus in allergic disease and cross-reactivity in fish allergy. A dissertation for the degree of Philosophiae Doctor. Hentet 20.02.2024.