Her er Psoriasis- og eksemforbundets første kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett 2025.

Mandag 7. oktober ble regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 lagt frem. Generalsekretær Mari Øvergaard og rådgiver politikk og organisasjon, Maren Awici-Rasmussen, i Psoriasis- og eksemforbundet (PEF) kastet seg over budsjettforslaget da det ble publisert på morgenen. Gjennom hele uken har det blitt lest, kalkulert, vurdert og diskutert. Mari og Maren har også deltatt på den årlige budsjettkonferansen til Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

PEF har sendt skriftlig høringsinnspill på flere kapitler og budsjettposter i Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, og vi har også meldt oss på den muntlige høringen i Stortingets helse- og omsorgskomite, og skal la oss høre mandag 14.okt. kl 16.48 i høringssal 1. 

Her er PEFs reaksjoner på budsjettforslaget: 

- Skuffende om behandlingsreiser til utlandet

- Nok et skuffende statsbudsjett for pasienter med kronisk hud- og leddsykdom som er avhengige av tilbudet om behandlingsreiser til utlandet, sier generalsekretær Mari Øvergaard i PEF.

I 2022 ble bevilgningen til ordningen redusert med over 30 millioner kroner. Dette kuttet medførte en betraktelig reduksjon i tilbudet som rammet hardt, og tilbudet er i årene siden blitt ytterligere negativt påvirket av prisendringene.

- Vi er skuffet over at ordningen ikke styrkes, både med økt bevilgning og med en utvidelse av tilbudet slik at det også kan inkludere voksne med atopisk eksem. I dag er det kun barn og ungdom opp til 18 år med atopisk eksem som får dette tilbudet. Til tross for god dokumentasjon på positiv effekt, så mister altså pasientene dette tilbudet idet de fyller 18 år, fortsetter hun.

PEF legger merke til at regjeringen har lagt en prisvekst på 3 prosent til grunn for tall presentert i forslag til statsbudsjett for 2025. Vi er derfor meget skuffet over at kap. 733 budsjettpost 70 Behandlingsreiser til utlandet er økt med omtrent 2,78 prosent.

- At posten reduseres med kr 267 470 høres kanskje bagatellmessig ut, men i realiteten betyr det at antallet som får dette tilbudet reduseres ytterligere i 2025. Dette er spesielt problematisk etter at Riksrevisjonen i februar i år kom med en knusende dom over rehabiliteringstilbudet i Norge. Med andre ord vil reduksjonen få store konsekvenser for pasientenes helse, arbeidsevne, familieliv og fritid.

Bekymret for konsekvenser av økning 

Egenandelstaket er foreslått økt fra 3 165 kroner 3 278 kroner, altså en økning på 113 kroner. Dette er en økning som rammer personer med kronisk sykdom hardt, da det er denne gruppen som oftest når egenandelstaket. 113 kroner høres kanskje lite ut, men siden 2021 har egenandelstaket økt fra 2 460 kroner til 3 278 kroner. 

PEF er bekymret for hvilke konsekvenser dette vil ha for kronikerne. Resultatet blir at man firer på egen helse og underbehandler seg. I verste fall kan man oppleve å bli dårligere og falle utenfor samfunnet. Vi vet at mange fremdeles må prioritere mellom å holde diagnosen i sjakk, legebesøk og andre nødvendige utgiftsposter som mat og strøm. En hverdag bestående av stress og bekymring, kan øke sykdomsaktiviteten til mange med hudsykdommer og psoriasisartritt.

I tillegg til egenandelstaket bruker personer med diagnosene psoriasis, atopisk eksem og andre hudsykdommer store summer på nødvendige produkter som for eksempel fuktighetskrem. Refusjonsordningen i Folketrygdloven paragraf 5-22 handler om refusjon av særlige høye sykdomsutgifter. Ordningen betyr at du kan få refundert 90 prosent av kostnader over 2 151 kroner (2024-tall) for utgifter til bandasjemateriell, forbruksmateriell og reseptfrie legemidler.

Ordningen er mangelfull, komplisert og tungvint. Den enkeltes bidrag økes også årlig og nullstilles ved nytt år. For hudpasienten hadde man derfor i 2024 en egenandel på 5 316 kroner, ikke 3 165 kroner.  

Manglende fokus på rehabilitering

I februar 2024 kom Riksrevisjonen med en knusende dom over rehabiliteringstilbudet i Norge. Nesten ingenting er blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabiliteringsfeltet i 2012 og avdekket en rekke store mangler. Mange pasienter får ikke de rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og mange steder fungerer ikke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten godt nok.

Samtidig bygges rehabilitering på spesialisthelstjeneste-nivå ned, mens ansvaret overføres til kommunene. Men, med økt ansvar kommer ikke økt øremerkede midler. Dette kan få store konsekvenser for pasientenes helse, arbeidsevne, familieliv og fritid.

Helse- og omsorgsdepartementet får kritikk av Riksrevisjonen for ikke å ha iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sørge for at pasienter får de rehabiliteringstjenestene de har behov for.  Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 omtaler rehabiliteringsfeltet. Men det gis ingen tegn til en konkret og reell satsning og medfølgende midler, for å forbedre rehabiliteringstilbudet i forslaget til statsbudsjett for 2025.

Skal rehabiliteringsfeltet få det løftet som trengs, må det øremerkes midler til formålet.

Økte overføringer til sykehusene med 5,5 milliarder

Regjeringen foreslår en bevilning på 5,5 millliarder mer enn budsjettet for 2024 til spesialisthelsetjenesten i 2025. Dette tilsvarer 3,8 milliarder med enn saldert budsjett for 2024.  Blant annet skal dette sette sykehusene i stand til å levere på ventetidsløftet.

Både statsminister Jonas Gahr Støre og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre viser til at ventetiden har økt under og etter pandemien, og at denne utviklingen skal snus og etterslepet tas igjen.

Nedgangen i aktiviteten på sykehus under koronapandemien var større for psoriasispasienter enn andre pasientgrupper, viser tall fra Norsk pasientregister som er utarbeidet av Psoriasis i Norge (PIN)  

Dersom man ser på ventetidene for konsultasjon av dermatolog i helse Sør-Øst, er spennet alt fra 56 dager i Innlandet til 700 dager i Østfold. PEF forventer derfor at ventetidsløftet kommer hudpasienter til gode gjennom tiltak som kan redusere ventetiden til hudlege og sikre god tilgang til behandlingstilbud både i urbane størk og ute i distriktene.

Momskompensasjon

Regjeringen sier igjen at de legger opp til full momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Likevel settes det av kun 2,65 milliarder kroner, et beløp som er mindre enn søknadsbeløpet for 2024 (2,78 milliarder kroner ).

 – Dette betyr at momskompensasjonen fortsetter å være en altfor uforutsigbar ordning for frivilligheten. Frivillige organisasjoner som PEF trenger en regelstyring av momskompensasjonsordningen, slik regjeringen tydelig sier at de ønsker i Hurdalsplattformen, påpeker Øvergaard.

Tromsø-undersøkelsen 

Årets forslag til statsbudsjett for neste år foreslår et øremerket tilskudd til videreføring av Tromsø-undersøkelsen. I denne undersøkelsen kartlegges blant annet forekomsten av psoriasis, og tall fra befolkningsstudiet har vært og er viktig for å forstå endringer i utfordringsbildet og prevalens av hudsykdommen.

PEF synes derfor det er gledelig å se at studien anerkjennes og videreføres gjennom foreslått tilskudd. 

Jobber gjennom flere kanaler

Psoriasis- og eksemforbundet er medlem av paraplyorganisasjonene Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) og Frivillighet Norge. Vi er derfor invitert med inn i deres interessepolitiske arbeid og har en tydelig stemme inn i paraplyene. PEF har i høyeste grad nytte av deres spesialkompetanse.

Mens Frivillighet Norges spesialitet er frivillighetspolitikk og rammepolitikk for organisasjoner i Norge, er FFO spesielt gode på ulike aspekter som økonomi, arbeidsliv, skole og helse som er relevant for kronisk syke og funkshemmede. Begge paraplyorganisasjonen gjør et stort og omfattende arbeid i forbindelse med forslag til statsbudsjett 2025.

Dette kan du kan lese mer om på hjemmesidene dere:
Frivillighet Norge.
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)